Tilbakeblikk: Da Værnes ble Europas knutepunkt
Utbruddet fra vulkanen Eyjafjallajökull på Island i 2010 ga massive konsekvenser for luftfarten i Europa. Fire dager etter utbruddets start gjorde en gunstig vindretning til at Værnes ble et knutepunkt for strandede passasjerer.
Utbruddet fra den islandske vulkanen Eyjafjallajökull startet 20. mars 2010, men det var først ved et senere utbrudd 14. april at luftfarten for alvor ble påvirket. Frykten for skader i flymotorer var så stor at man gradvis innførte flyforbud i mange av de nordeuropeiske landene fra 14. og 15. april. Med innføringen av flyforbud ble tusenvis av reisende strandet og det var innledningsvis knyttet stort usikkerhet til når flyvningene kunne gjenopptas.
Etter fire dager med flyforbud i en rekke europeiske land gjorde vindretningen og askeskyens retning det mulig å gjenoppta flyvninger til Trondheim lufthavn. På denne måten ble Værnes hovedflyplass for inn- og uttransport av strandede passasjerer. Søndag 18. april 2010 ble det satt opp seks flyvninger fra Reykjavik til Værnes. Flyvningene ble utført av fire Icelandair Boeing 757-200, en Icelandair Boeing 757-300 og et Boeing 737-700 fra Iceland Express. Totalt ble over 1000 passasjerer fraktet inn til Værnes denne søndag ettermiddagen. På returflyvningen til Island fraktet flyselskapene strandede islendinger tilbake til sagaøya.
På utsiden av Terminal B hadde en rekke charterbusser tatt oppstilling. Fra Værnes ble passasjerende fraktet videre i busser til større europeiske byer som Odense, Zurich, Stockholm og København.
Siste gang?
Luftfartstilsynet mener det er lite sannsynlig med en gjentagelse av scenarioet fra 2010. Ny teknologi og forbedrede risikoanalyser gjør at man i dag kan operere tryggere i luftrom påvirket av vulkansk aske. Norge har gjennom Norsk institutt for luftforskning og Meteorologisk institutt vært ledende i arbeidet me d å utvikle teknologien som skal forhindre gjentakelse av de luftfartsrelaterte konsekvensene av utbruddet fra Eyjafjallajökull.
